PMS – alt du lurer på

PMS står for premenstruelt syndrom og er definert som tilbakevendende fysiske og psykiske symptomer som oppstår i lutealfasen av menstruasjonssyklusen – altså perioden mellom eggløsning og menstruasjon, typisk 14 til 5 dager før mensen starter.

Det som kjennetegner PMS er mønsteret: symptomene kommer regelmessig, forsvinner når menstruasjonen starter og er helt borte i minst en uke etterpå. Intensiteten kan variere fra syklus til syklus.

Årsaken til PMS er ikke fullt ut kjent, men forskning peker mot én viktig mekanisme: noen kvinner er spesielt følsomme for svingningene i hormonnivåene som skjer i lutealfasen – ikke for selve hormonnivåene, men for endringen.

Det er særlig nedbrytningsproduktet av progesteron – kalt allopregnanolon – som antas å spille en sentral rolle. Dette stoffet påvirker GABA-reseptorer i hjernen, som regulerer humør og følelser. Når allopregnanolon-nivåene svinger, reagerer noen hjerner sterkere enn andre.

I tillegg påvirker kjønnshormonene produksjonen av serotonin – signalstoffet som regulerer humør, søvn og smerteopplevelse. Når østrogen og progesteron faller mot slutten av syklus, kan serotoninnivåene synke og gi de typiske PMS-symptomene.

Over 200 ulike symptomer er beskrevet i medisinsk litteratur. De vanligste deles gjerne i psykiske og fysiske:

Det er viktig å merke seg at symptomene varierer fra person til person, og fra syklus til syklus. Du trenger ikke ha alle – og du trenger heller ikke ha dem like intenst hver måned for at det skal kalles PMS.

Ja – og sammenhengen er mer direkte enn mange er klar over. Når du er stresset, øker kroppen produksjonen av kortisol. Ved langvarig stress kan kroppen bruke progesteron til å produsere kortisol. Dette kan senke progesteronnivåene ytterligere – akkurat når de allerede er i fritt fall mot slutten av syklus. I tillegg kan kortisolets nedbrytningsprodukter svekke hjernens GABA-system, som normalt demper stressreaksjoner.".

Resultatet er at vedvarende stress kan forsterke PMS-symptomene betydelig – særlig de psykiske, som irritabilitet, angst og humørsvingninger.

Typiske stressfaktorer som forverrer PMS:

PMDD – premenstruell dysforisk forstyrrelse – er en alvorligere variant av PMS. Mekanismene er de samme, men reaksjonen i hjernen er kraftigere. PMDD er definert som en psykisk lidelse og kan gi svekket evne til å fungere i hverdagen.

Det finnes ingen kur mot PMS, men det er mye som faktisk hjelper. Livsstilsendringer er første linje – og de har god dokumentert effekt:

• Beveg kroppen regelmessig. Fysisk aktivitet øker serotoninnivåene og reduserer kortisolproduksjonen. Selv 20–30 minutter med moderat trening kan ha merkbar effekt på de psykiske symptomene. Start gjerne i follikulærfasen og fortsett gjennom lutealfasen.
• Spor syklusen din. Når du ser mønsteret i symptomene dine, er det mye lettere å forberede seg – og å forstå at det du føler har en biologisk forklaring og vil gå over. En syklusapp eller symptomkalender over to til tre sykluser kan gi deg verdifull innsikt.
• Juster kostholdet i lutealfasen. Reduser salt (motvirker væskeretensjonen), begrens koffein (forverrer angst og søvnproblemer) og unngå store mengder sukker. Spis heller mange små måltider for å holde blodsukkeret stabilt.
• Beskytt søvnen aktivt. Søvnmangel forsterker alle PMS-symptomer. I perioden før mensen trenger kroppen ekstra hvile – ikke mer å gjøre.
• Reduser stress i lutealfasen. Prøv å legge tunge møter, vanskelige samtaler og krevende beslutninger til andre deler av syklus hvis mulig. Det er ikke å unngå livet – det er å jobbe smart med kroppen din.
• Snakk med legen din. Dersom symptomene er kraftige nok til å påvirke jobb, relasjoner eller livskvalitet, finnes det behandlingsalternativer. P-piller, kognitive terapi og i noen tilfeller SSRI-medikamenter har vist god effekt ved uttalt PMS og PMDD.

Ja. Det er mer enn normalt – det er biologisk forventet for svært mange kvinner. Hormonnivåene endrer seg dramatisk i lutealfasen, og disse endringene påvirker hjerneaktiviteten direkte.

"Mange kvinner som har slitt med PMS over tid, føler seg lite sett og trodd, noe som gjør det ekstra vanskelig å håndtere plagene. Det er kvinnens egen opplevelse av alvorlighetsgrad som er avgjørende for om hun trenger behandling." — Store medisinske leksikon

Det at du opplever deg selv som mer irritabel, sårbar eller ugjenkjennelig i de siste dagene av syklus, betyr ikke at det er «deg» som er noe galt med. Det er hormoner som er i bevegelse – og det forsvinner igjen.

Å kjenne igjen mønsteret, sette ord på det og hjelpe de rundt deg til å forstå det – det er ikke å bruke biologi som unnskyldning. Det er å ta seg selv på alvor.

Direkte på PMS-symptomene – nei. PMS oppstår i ukene før mensen og skyldes hormonsvingninger, ikke selve menstruasjonsproduktet.

Men komfort, trygghet og ro er ikke uviktig. En menskopp som holder i 12 timer, menstruse eller lekkasjetruse som sitter trygt og ikke lekker – det er faktorer som fjerner én belastning i en allerede krevende periode.

Du bør snakke med legen din dersom ett eller flere av disse punktene stemmer:

• Symptomene påvirker jobb, studier eller relasjoner regelmessig
• Du opplever intens tristhet, angst eller sinne som ikke er i tråd med situasjonen
• Du kjenner deg igjen i PMDD-beskrivelsen ovenfor
• Livsstilstiltak ikke hjelper etter to til tre sykluser
• Du opplever selvmordstanker eller tanker om å skade deg selv

Legen sikkert gjerne at du fører en symptomkalender over to til tre sykluser før konsultasjonen. Det gjør det lettere å stille riktig diagnose og finne riktig behandling.